Dato for neste samling blir derfor onsdag 28. og torsdag 29. september 2022.
Her følger korte oppsummeringer fra de presentasjonene som ble avholdt på seminaret. Presentasjonene er også vedlagt. Liste over registrerte deltakere ligger også ved.
Onsdag 20. oktober
Velkommen v/Ordfører Ole T Muriteigen
Hundorp 2021 er i sitt jubileumsår og ordføreren valgte å dra frem dette øyeblikket: «Då biskopen dansa ut av kyrkja», som hans personlige finaste opplevelse fra tusenårsfesten 19.-21. juli 2021, som hadde et mangfoldig og sammensatt innhold og spekter. En stolt ordfører som selv har opplevd hvor viktig det er for befolkningen å ha et jubileum som Hundorp 2021 i sitt lokalsamfunn.
Status for det overbyggende arbeidet med Nasjonaljubileet - NORGE I TUSEN ÅR v/ Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør SNK
Viktigstatus for Nasjonaljubileet er at arbeidet og SNK er nevnt som eget punkt iHurdalsplattformen. For å tydeliggjøre betydningen for alle jubileene, bleoppslag i Trønderavisa med Marit Arnstad gjennomgått. I oppslaget utdypes detat jubileumsplattformen og jubileumsstafetten er en viktig del avjubileumsgrepet og at regjeringen ønsker å oppnevne en nasjonaljubileumskomite.
Videre nå gjelder det å finne den riktige organiseringen, og et godt råd tilalle, er å fremsnakke prosjektet.
Hundorp2021 v/ prosjektleder Bjørn Sletten
Nasjonalt mål: Kulturmøte og endring
Lokalt mål: Positivitet og framtidstru.Barn og unge som hovedmålgruppen.
Nettsidene viser noen av prosjektene, samt video fra enkelte foredrag som bleholdt på tusenårsfesten (hovedarrangementet), anbefales. www.hundorp2021.no
Se www.hundorp2021 for presentasjon.
Mære1021 – 2021 v/Ingegerd Eggen, avdelingssjef SNK, Stiklestad
Stikkord fra presentasjonen: De jobber med forsking,utgivelse av en artikkelserie/bokutgivelse
Formidling til barn og unge. Hele kommunen skal med. Biblioteket, «Snorreminutt for minutt», Olavsflammen har vært sentral. Osv. Jubileumshelg 18-19.september. Økonomi: 500 000 – 1mill totalt.
Erfaringer Opplysningsvesenets fond 2021 v/Stig Fossum,prosjektleder OVF 200 år
Opplysningsvesenets fond er 200 år. Dette er markert i løpetav 2021. Starta på Eidsvoll, med Eidsvollmennene i 1814. Oppbygging av fondetstarta der. Stifta i 1821. Eide da 15% av all grunn i Norge. Ofte kalla«kirkefond», men har med mer enn det å gjøre.
Prestegårdene var en stor del av eiendommene i fondet og detsom hører til av jord og grunn. OVF skal ivareta historien om prestegårdene, atdet er en viktig del av historien om Norge og hvordan dette har preget detsamfunnet vi er i dag.
Olavsflammen har blitt et viktig prosjekt, å få avleggere avolavsflammen. Symbolikken i flammen – varmen, lyset og håpet. Uttrykk foromsorg, omtanke og håp i vanskelige tider. Derfor er ideen om olavsflammen sågod. Det universelle den formidler, lys og varme.
Fondet ønsker å være en aktiv samarbeidspartnerog medaktør i stedsutvikling, på steder man har en eierrolle.
Eidsivatinget2022 v/ Rolf Thon, leder Eidsivatinget
Hele prosjektet er basert på frivillighet. Detvar stort å få olavsflammen og føle på å ta del i NORGE I TUSEN ÅR. Opplysningog spre kunnskap om Eidsivatinget og betydningen for rettstaten Norge, erviktig (få som kjenner til dette). Eidsivatinget dekker område fra Lesja inord, til Nummedal i sør. Lom i vest, til Sârna i øst (stort område). Rolf(ildsjel) ønsker seg aller mest en prosjektleder!
Våler2022 v/ Katinka Schjerven Eriksen, kultursjef og Einar Arvid Vanebo, sokneprest
Et godt samarbeid mellom kirke og kommune har blitt etablert og deutgjør sammen prosjektgruppa.
Bakgrunn/visjon: kunnskap (kjenne sin historie/røtter), aktivitet i nåtida somviser fortida, kunst, musikk, framtid (varige verdier) involvering av barn og ungespesielt, lokalbefolkninga.
Ungdom: folkestyre og demokrati er spennende tema, derfor skal en lage enungdomsstrategi sammen med ungdommer. Frivilligstrategi er et av målene for2022. Diverse aktiviteter i hele 2022. 2022 skal løfte aktiviteter som samfunnetallerede har, til et høyere nivå, under jubileumstematikk.
Se www.1000vis.nofor presentasjon
ToreHunds Rike 2023 v/ Arne Håkonseth, prost og styringsgruppemedlem, Maren Aurebekk,kulturmedarbeider Harstad kommune
Hvordan tenker vi om rikdom og ressurseri et internasjonalt perspektiv i dag? Hva ligger i arven vår, som er relevant idag? Den samiske delen skal spille en like viktig rolle som den norrøne.
Moster2024 v/ Elsa Aanensen, dagleg leiar Moster 2024
Et nasjonalt lov-jubileum, er det Moster skal løfte fram. Barn ogunge er sentrale (ABCD-metodikk)
Tidsreisen er et prosjekt, som andre jubileumssteder inviteresinn i samarbeid om, blant annet.
Nasjonalt utvandrerjubileum v/Lene Grønvold, prosjektleder
200-årsmarkering i 2025. Lene Grønvold erprosjektleder i 30% stilling. Ligger under ANNO museum. Mange lignendeproblemstillinger knyttet til dette jubileet, som de andre jubileumsaktørene inettverket. Bra å dra veksel på og lære av hverandre.
Dendigitale olavskilden v/Borghild Lundeby, prosjektleder 2030, SNK
og Tor-Einar Siebke, prosjektleder Den digitale olavskilden, SNK
Formålet medprosjektet er å samle alle materielle og immaterielle spor etter Olav på endigital plattform. Målet er at dette skal bli et verktøy som skal være nyttigfor alle i jubileumsstafetten, som en ressurs i produksjon av egneformidlingsprogram.
Den tekniskeplattformen som systemet skal bruke, utvikles i samarbeid med museenes digitalepartner KulturIT. De har allerede etablerte og utprøvde løsninger som kanmodifiseres til vår bruk, -slik at vi slipper å bygge opp et helt nye systemer.
Så er detviktig for oss å knytte utviklingsarbeidet tett opp mot de som er potensiellebrukere av verktøyet, derfor har vi etablert samarbeid med Gudbrandsdalsmuseeneog Kulturtanken og deres arbeid med digital formidling mot barn og unge.
Tor- Einarpresenterte forslag på innhold for den digitale olavskilden. Tanken er at manmed utgangspunkt i et spor etter Olav i eget nærmiljø – for eksempel en lokalolavskilde - kan finne ut hvor det eksisterer flere olavskilder regionalt,nasjonalt og internasjonalt. Deretter kan man gå videre og utforske hvilkeandre spor etter Olav som finnes, og oppleve hvordan egen lokal historie er endel av et større bilde.
På den måten vil den digitale olavskilden kunne fungere som et refleksjonsverktøyi tilknytning til den lokale formidlingen – og man kan utvikle skoleoppleggeller annen formidling med tilknytning til dette.
Målet er at den tekniske løsningen skal være klar før jul 2021, og at videretter kan starte registreringen. Vi starter med innlegging av alleolavskirker og deretter vil spor etter Olav i tilknytning til Hundorp –Gudbrandsdalen prioriteres slik at Gudbrandsdalsmuseene kan bruke den digitaleolavskilden i sitt utviklingsarbeid fra våren 2022. Olavsminner knyttet til St.Olavsleden og Verdal vil også prioriteres tidlig. Så tenker vi å brukejubileumsstafetten år for år til å samle inn og registrere fortløpende.
Hidden påHundorp v/Thea Grobstock, museumsrådgiver Gudbrandsdalsmuseene ogprosjektansvarlig
Presentasjonav formidlingstankene bak den digitale opplevelsen Hidden på Hundorp. Mulighetfor deltakerne til å prøve ut opplegget på Dale-Gudbrands gård.
StåleStenslie, avdelingsdirektør Forskning og utvikling, Kulturtanken.
Det er interessantfor Kulturtanken å være med på utvikling av digitale skoleprogram som kanbrukes uansett om man har mulighet til å besøke stedet. Digital utvikling tartid og langsiktigheten i jubileumsstafetten er spesielt interessant i så måte.Kulturtanken har lyst ut såkornmidler til digitale utviklingsprosjekt medsøknadsfrist 9. november.
Torsdag 21. oktober
Dagen startet med en presentasjon av Kongsgarden steig og en tur opp på stedet.
Nettsider https://www.steig-gard.com/
Å feire Norge i fellesskap v/Øyvind Håbrekke, faglig leder i Tankesmien Skaperkraft.
Refleksjoner fra Skaperkrafts JUBTI-seminar «En nasjon flere religioner» og fra Nord Universitets konferanse «Olavsarv- kva er det»
Hva er olavsarven
Preses Olav Fykse Tveit sitt hovedbudskap er at Olavsarven skal ses i lys av den tiden vi lever i. Samtidig er vi forplikta til å tenke kritisk. Seminaret viste at det er mange ulike syn på hva denne olavsarven innebærer og medfører (spesielt kirken sitt). Olavsarven som fenomen inneholder veldig mye og kan forstås på mange ulike måter, både vikingtid, folketro, olavskilder, osv. Olavsarven er «living tradition». Olav kan forstås ut fra den praksisen vi bruker den til. Å feire Norge i fellesskap: Sjekk ut foredragene på youtube under overskriften: En nasjon, flere religioner - Å feire Norge i fellesskap: https://www.youtube.com/watch?v=ruD4Y4vFgFo&t=11s
Fenomenet er ikke et statisk og fastlagt begrep og må derfor skrives med liten bokstav: olavsarven. Øyvind henviste til Heidi Anett Øvergård Beistads foredrag «Olavsarven, hva er det» som kan høres her: https://fb.watch/8XzD-f7R4z/
Nasjonale jubileer og nasjonalisme/populisme.
Symboler knyttet til nasjon og religion, utgjør mye av det største sprengstoffet i Europa i dag, som skaper uro, populistiske bevegelser. Enkelte steder truer dette demokrati og verdier som vi tenker at Europa er bygd på. Viser til boka: Is God a populist?
Er det en fare for at politikere i dag vil bruke nasjonaljubileet til sitt politiske spill? Det er et viktig perspektiv å ha med seg! Potensiale til å bruke historien for å skape et delt samfunn, bygge murer, er kjempestort.
Vi vet lite om hvordan samfunnet utvikler seg - tenk på hva har skjedd i Norge de siste ti årene;
22. juli, flyktningekrisen, Donald Trump, pandemien…
Demokratiets sårbarhet har kommet til vår bevissthet og vår forståelse av verden er endret.
Jubileumsplattformen som er utviklet for 2030 er en VAKSINE mot uønsket bruk av jubileet. Man stiller noen spørsmål, som er åpne, det er bra.
Politikere har først nå oppdaget jubileet og den nasjonale verdien. Viktig at vi som jubileumsarrangører informerer politikerne og gir dem et god forståelse av samfunnsnytten jubileet kan ha med tanke på å bygge fellesskap og inkluderende samfunn.
HÆRPIL – Ungdommens samtale om Norge v/Mariann Bjelle, rådgiver kultur Innlandet fk og Johanne Dalsbø, leder Ungdomsrådet i Innlandet fk.
Ungdom er en viktig og sentral målgruppe, som mange jubileer har med seg i planene. Vi stiller spørsmålet om en hærpil kan bli det sentrale symbolet ungdommene samler seg rundt, eller lar seg invitere med inn i jubileene med? Hundorp 2021 laget en pil (ungdomsskolene laget sin tolkning og versjon av pilene) som de brukte som invitasjon av ungdommer i hele Innlandet fylke. Det ble gjennomført en turnè, der pilene ble delt ut, noen dager før Hundorps tusenårsfest. Med pilene, inviterte ungdommer andre ungdommer til Hundorp.
Hvorfor en hærpil? Den har en negativ ordlyd, inviterer til kamp, er det lurt? Ja mener vi, fordi erfaringen fra Hundorp var positive, og skapte nysgjerrighet. Historien om hærpilene plasserer hendelser i en type tid. Det er en inngang, en litt spennende inngang til materien (som er komplisert). Vi vil med hærpilen samle ungdommer, invitere inn så mange som mulig, som nettopp disse hærpilene gjorde i sin tid. Ungdommer inviteres inn til å reflektere rundt temaer knyttet til jubileumsplattformen. Det sentrale spørsmålet Hundorp-ungdommene hadde samtaler om, var «hva er nåtidens klubbeslag». På den måten knyttet man samtaler opp til årets jubileum og til den historiske hendelsen som omtales fra Hundorp, klubbeslaget. Turneen ble filmet, og samtaler dokumentert.
Det er mange flere måter å skape deltagelse fra ungdommer på, men viktigst kanskje, er at de er med på planleggingen og utformingen av hvordan de skal delta, selv. Pilen er symbolet på at ungdom samles – innholdet kan skapes av hver enkelt aktør og samarbeidspartner.
Det er mulig å se video og bilder fra Hærpilturneen i Innlandet på instagram og Hundorps nettsider: https://www.instagram.com/hundorp2021/
Diskusjon rundt videre organisering av Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR v/ Heidi Anett Øvergård Beistad, dir SNK
Heidi Anett presenterte styringsgruppens utredningsarbeid og det vi vet om tankene fra statlig hold gjennom Hurdalsplattformen og intervju med Marit Arnstad i Trønderavisa 12. okt.
Presentasjon vedlagt.
Med dette som utgangspunkt ble følgende spørsmål stilt til diskusjon:
Nasjonal komite – hvem og hva?
Hva ønsker man av et «nav» i jubileumsarbeidet?
Linjeorganisasjon vs. fri struktur på felles fundament?
Klyngesamarbeidet: funksjon, forpliktelser og mulighetsrom framover?
Bjørn Sletten, prosjektleder Hundorp 2021:
Hundorp har opplevd godt samarbeid med nasjonaljubileet. Selv om det var oppstartsutfordringer, så har det vært ryddet opp i underveis og samarbeidet har blitt en ressurs. Jubileumsplattformen har vært viktig for Hundorp 2021 og har påvirket programskapingen. Hundorp ønsker å være med videre i nettverket selv om jubileumsåret 2021 snart er over.
Laila Skaret, leder Historiske spel:
Spelsjangeren er særegen i denne sammenhengen og ber om at Historiske Spel får være en del av nettverket. Kystpilegrimsleia vil også være viktig inn i dette.
Hildegunn Maria Haanes Rusten, Møre og Romsdal fylkeskommune:
Møre og Romsdal har valgt å forankre jubileet i bibliotekene. Nasjonalbiblioteket bør være en del av nasjonal komite
Stig Fossum, prosjektleder OVF 200 år:
Gjennom pilegrimstradisjonen er Olav den mest kjente nordmannen i utlandet. Ta med en internasjonal aktør inn i nasjonal komite.
Rolf Thon, prosjektleder Eidsivating 2022:
Dette skaper stort engasjement blant frivillige, Grasrota er med å skape og gjennomfører det som skal skje. Lage jubileum sammen med folk. Viktig med et frivillighetsfokus også i nasjonal komite.
Marian Bjelle, Innlandet fylkeskommune:
Ha noen midler i nasjonal komite til å kunne gjennomføre noen sentrale prosjekter, slik som Hærpil og Olavsflamme.
Jørn Øversveen, Innlandet fylkeskommune:
Ønsker også kunstnerisk fagkompetanse inn i nasjonal komite. Vi skal SKAPE noe.
Tusen takk for alle gode presentasjoner og inspirerende samtaler!
Neste nettverkssamling blir på Eidsvoll
onsdag 28. og torsdag 29. september 2022