Slaget på Stiklestad i 1030 er en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie. Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter fikk dyptgripende betydning for fremveksten av det norske riket politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. Konsekvensene utgjør en nasjonal og internasjonal arv som det norske samfunnet fortsatt bygger på.
Olav ble raskt etter sin død forvandlet til det fremste symbolet for både kongemakt og kirke og etter hvert også for det norske riket. Dette resulterte blant annet i at Olav fikk tilnavnet Norges evige konge. I dag er det tusenårige båndet mellom Olav og Norge tydeligst i riksvåpenet, som Norge har hatt siden 1280-tallet: den norske løven holder Olavs martyrøks. Nasjonaljubileet 2030 kan dermed feire at Norge har bestått som rike i tusen år.
Hurdalsplattformen med tilhørende statsbudsjett slår fast at tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad skal være et nasjonaljubileum og at Stiklestad Nasjonale Kultursenter, en del av Museene Arven, skal fungere som et nav i jubileet.
Stiklestad som symbolsted binder sammen de ulike hendelsene og historiene som til sammen skaper fortellingene om Norge som rike i tusen år.