Hopp til hovedinnhold

Mære 2021

I 2021 er det tusen år siden overfallet på Mære. Olav Haraldssons brutale oppgjør med norrøn religion og regional høvdingmakt i 1021 har blitt stående som et av merkeårene for kristninga av Norge og for etableringa av det norske riket. Samtidig var drapet på den mektige Olve på Egge en sentral del av opptaka til slaget på Stiklestad.

Hendelsene i 1021 startet da Olav Haraldsson fikk høre at Olve på Egge, høvdingene sin leder i Trøndelag, stelte i stand blot på Mære ved vårjevndøgn. Blot var en norrøn skikk som Olav ikke ville tillate i det kristne kongedømmet sitt. At Olve likevel fulgte den gamle skikken ble sett på som et religiøst og maktpolitisk opprør med et tydelig budskap: de trønderske høvdingene lot seg ikke diktere av kongen. For kongen var blotet en anledning til å ta et symboltungt oppgjør med de som motsatte seg styret hans på et av de viktigste religiøse sentrene i Trøndelag. Olav satt på Lade og fikk samla flere skip for å legge til innover fjorden. Da kongshæren kom til Mære ble bøndene overrumpla i søvne. Olve ble drept og kongen befalte bøndene å bygge en kirke på stedet. Fra da av skulle alt folket i Trøndelag være døpt og kristnet. Selv om kongens seier var stor, skulle den vise seg å være dyrkjøpt: ut av blotet på Mære i 1021 vokste det fram en motstand som ble avgjørende for Olavs fall i 1030. 


Mære har vært et maktsenter i over 1000 år. Selv om den sikre kunnskapen er liten, viser arkeologiske utgravinger og historiske kilder at folk har vært samla til religiøse ritualer på Mære lenge før hendelsene i 1021. Med bygginga av kirke skulle dene tradisjonen fortsette helt fram til vår egen tid. Jubileet i 2021 var derfor en unik sjanse til å dykke ned i en mer en tusenårig tradisjon knyttet til store spørsmål om makt og symbol, religion og tro, kulturelle endringer og identitet, og i forlengelsen av det: de mange fortellingene om samfunnet.

Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 2